Ocawa
Juridiske forhold
Økt bekymring for internett-tilgjengelighet er synlig i alle EU-land og i USA. De viktigste politiske trendene i hver region er distinkte, men følger stort sett samme ide: at man skal sikte mot en felles og juridisk bindende standard.
Naturligvis, det offisielle domenet for enhver lovgivning om tilgjengelighet er den offentlige sektoren, men private selskap prøver raskt å følge koden på frivillig basis, gitt de sterke økonomiske argumentene for tilgjengelighet.
Nylig har disse trendene blitt synlige på den sørlige halvkule, hvor man, bortsett fra i Australia, har hatt lite organisert bevegelse i retning av web-tilgjengelighet.
Nedenfor er noen av nøkkelpunktene ved det politiske miljøet hvor tilgjengelighet hører hjemme i dag.
USA
Politisk handling og lovgivning vedrørende web-tilgjenglighet i Nord-Amerika går flere år lenger tilbake enn i Europa. Ved utgangen av 1998 hadde Rehabilitation Act fra 1973 blitt utvidet med det som nå er kjent som "Section 508" som beskriver de føderale myndighetenes posisjon vedrørende tilgjenglighet av informasjonsteknologi via web.
Selv om lovgivningen i USA gjelder kun for føderale enheter, har dette blitt en brannfakkel på alle administrative nivåer fra stater ned til byer og fylker.
Selv om tidligere lovgivning har feilet i å etablere viktigheten av web-tilgjengelighet i den private sektoren (Gumson et al. v. Southwest Airlines, i staten Florida), har nylige hendelser antydet at anvendelse av tilgjengelighetsnormer på markedsplassen kan være mye mer enn bare en god ide (se The State of New York vs. Ramada Franchise Systems, 2004.
For oppdatert informasjon om Section 508 og relaterte spørsmål :
En historisk sekvens av utvikling kan finnes her:
Den Europeiske Unionen
I 2001 spesifiserte EU-kommisjonen tiltak for å bedre web-tilgjengeligheten for funksjonshemmede. I dokumentet (com 2001, 529) stipuleres det, blant annet, at europeiske institusjoner og de 15 medlemsstatene skal ha implementert anbefalingene fra W3Cs Web Content Accessibility Guidelines innen utgangen av 2001.
Mellom de foreslåtte tiltakene for å bedre tilgjengeligheten, ble det opprettet to arbeidsgrupper i hjertet av underkommisjonen eEurope (fokusert på utvikling i IT-områder); disse er arbeidsgruppene eAccessibility og "Design for all".
Arbeidsgruppen eAccessibility konsentrerer seg om tilgjengelighet av informasjonsteknologi og inkluderer politikere og eksperter fra alle medlemsstater. Disse medlemmene utveksler informasjon vedrørende ny utvikling i feltet assisterende teknologi (inklusive web-tilgjengelighet). Konklusjoner er dokumentert i rapportene fra EU-kommisjonen og leder til nødvendig lovgivning.
Aksjonsplanen til eEurope fra 2002 forplikter alle offentlige web sites i medlemslandene til å være tilgjenglige for funksjonshemmede, og bekrefte etterfølgelsen av W3C/WAIs anbefalinger for web site tilgjengelighet.
Arbeidsgruppen "Design for all" tar sikte på å opprette en teknologisk nisje myntet direkte på tilgjengelighet av informasjon (med web-tilgjengelighet som et sentralt tema). Dette omfatter definisjon av standarder for tilgjengelighet og rådgivning til kommisjonen om et rammeverk for EU-reguleringer.
Noen viktige datoer:
28. mai 2002: eEuropes aksjonsplan, 2005: EU-kommisojonen aksepterer "eEuropes aksjonsplan 2005" som skisserer den formelle tilnærmingen til informasjonsteknologi som EU-kommisjonen vil bruke til 2005. Denne planen slår blant annet fast nødvendigheten av å bringe W3Cs direktiver til medlemslandene. I mellomtiden har hver medlemsstat formelt deklarert enighet med direktivene.
13. juni 2002: EU-parlamentet vedtar en resolusjon for å forlenge effekten av offentlig kommunikasjon (COM 2001, 539), men som også utvider omfanget. Dette gjelder spesielt opprettelsen av "informasjonspunkter" hvor klager kan rettes vedrørende manglende oppfølging av W3Cs direktiver. Derfor har W3Cs direktiver fått en sterk status vedrørende offentlige web sites tilhørende EU og tilhørende medlemsstater.
For løpende oppdateringer av status for tilgjengeligher er følgende lenker nyttige.
